Dette er en merkelig film som vanskelig lar seg sjangerbestemme. Den kan best beskrives som en som en fiksjonell dokumentar, der virkelige hendelser gjenskapes slik de faktisk hendte. Hovedpersonen er Hossain Sabzian (som spiller seg selv, slik alle i denne filmen gjør). Han elsker film, og spesielt filmene til den iranske regissøren Mohsen Makhmalbaf. En dag, mens han leser en roman skrevet av Makhmalbaf, møter han en kvinne som også liker Makhmalbafs filmer, hvorpå han lyver og sier at han faktisk er Makhmalbaf. Denne løgnen baller på seg og sender Hossain inn i trøbbel. Både regissøren av filmen, Abbas Kiarostami, og hans kollega Makhmalbaf dukker opp for å få greie på hva som foregår.

Dette er en fortelling om en løgner, men man får allikevel sympati med ham og ønsker ham vel. Hovedpersonen befinner seg i en etisk gråsone, for det han gjør, gjør han av kjærlighet til kunsten, selv om hans kunnskap om filmkunsten må sies å være manglende. Dette er en film som får en til å tenke over alt fra identitet til klasseskiller. En mann fra Irans middelklasse er hensatt til å begi seg ut for å være en annen i et imaginært univers. En minimalistisk, genial og intens film. Et mesterverk som må ses av alle som elsker film.

“I know I’m guilty in the eyes of the court, but my love of art should be taken into account.”

— Sabzian

CLOSE-UP
NEMA-YE NAZDIK
Iran 1990
Regi: Abbas Kiarostami
Medv: Hossein Sabzian, Mohsen Makhmalbaf, Mehrdad Ahankhah
Spilletid: 98 min
Språk: Persisk
Engelsk tekst
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Kjetil Almås

Trivia: Kiarostami avbrøt innspillingen av en annen film for å lage denne dokumentaren da han leste om saken i et blad.