Siden sivilisasjonens vugge har mennesket forsøkt å temme naturen rundt seg. Skoger har blitt hugget ned og pløyd til åkrer, havet har blitt omringet av diker, elver har blitt lagt i rør og forsvunnet under våre byer. På tross av dette har det alltid også eksistert en bevissthet rundt balansen mellom sivilisasjon og natur.

I dette temaet viser vi fire filmer der denne skjøre balansegangen har blitt tippet over ende: Apokalypsen kommer i form av en natur som ikke bare er truende, men direkte forbanna. Her settes sivilisasjonen på prøve som et resultat av vår manglende empati og forståelse, og løsningen ligger derfor i sympatiske og kløktige protagonister heller enn i Hollywoods actionfigurer (Armageddon, Waterworld). Se til disse filmene om du savner litt flere nyanser i portrettene av verdens undergang, og kanskje en smule fremtidshåp i vår egen klimakrise-virkelighet.

Hayao Miyazakis Nausicaä – prinsessen fra Vindens dal (1984) er satt tusen år etter en altutslettende krig som ødela både sivilisasjon og økosystem. Nausicaä, en ung og empatisk leder, må kjempe for sitt folks eksistens nettopp ved å forstå den giftige, muterte skogen som kryper inn mot dalens grenser – før det større Tolmeika-imperiet villfarent ødelegger alt som er.

Phase IV (1974) av Saul Bass viser kanskje det mest konkrete eksemplet på natur som slår tilbake; gjennom et kosmisk fenomen utvikler maurene superintelligens, og begynner gradvis å samarbeide på tvers av arter for å bygge underlige konstruksjoner i ørkenen. Filmen stiller spørsmål rundt mennesket som jordens selvsagte herskere, og ser på hvordan vi konfronterer naturen når den truer oss direkte.

Godzilla vs. Hedorah (1971) er nok en av de mer uvanlige Godzilla-filmene. Når en utenomjordisk parasitt utvikler seg til et grusomt monster (ved å ernære seg på menneskeskapt forurensning!) kan menneskeheten kun overleve ved å spille på lag med Godzilla, i denne tidlige miljøkamp/kaiju-crossoveren.

I Flukt i verdensrommet (1972) møter vi et sluttpunkt. Når den siste gjenværende naturen skal ødelegges av «praktiske årsaker», hva kan vi gjøre for å redde oss selv? I denne sci-fi-klassikeren har naturen nesten blitt utslettet, og det er kun en samvittighetsfull botaniker som kan redde det lille som gjenstår. Filmen illustrerer godt menneskets kompliserte forhold til naturen rundt seg, og dveler ved både våre destruktive og helbredende egenskaper i møte med det utemmede.

• Artikkel av Sondre Sætaberget.

Filmer som vises:
NAUSICAÄ - PRINSESSEN VAR VINDENS DAL
PHASE IV
GODZILLA VS HEDORAH
FLUKT I VERDENSROMMET

Ah, sagaøya Island – et land hvor vulkaner synger, isbreer glitrer, og filmkameraer sveiper over det golde landskapet. Islandsk film er en verden av historier, formet av øyas storslåtte naturkulisser. Til tross for en relativt kort filmhistorie, har denne lille nasjonen klart å skape filmer som har gjort inntrykk over hele verden.

Island produserer i snitt tre filmer årlig – imponerende for en befolkning på rundt 400 000. Hver film viser oss en del av den islandske sjelen, enten det er gjennom middelaldersagaer, urbane dramaer, eller folkelige komedier. Islandske filmskapere har brukt det spektakulære landskapet til å ramme inn fortellinger fulle av kontraster: byen mot bygda, modernitet mot tradisjon, det sublime mot det hverdagslige.

På programmet har vi fire islandske favoritter fra de siste 25 årene, og vi er sikre på at de vil falle i smak, de er alle nemlig blitt kåret til publikumsfavoritter ved Tromsø International Film Festival.

Vi begynner med Havet, en dramafilm fra 2002 regissert av Islands store filmsønn, Baltasar Kormákur. Den byr på sterke konflikter og dyster tematikk, noe som har falt i smak for både kritikere og øvrig publikum. Havet fikk hele åtte Eddapriser av totalt tolv nominasjoner.

Vi følger opp med Om hester og menn av Benedikt Erlingsson, en film som tar for seg det sterke båndet mellom hester og mennesker på landsbygda. Filmen består av seks fabler som til sammen utgjør en oppsiktsvekkende original film. Filmen mottok Nordisk Råds filmpris.

Neste film ut er den både sørgelige og muntre Stabukker av Grímur Hákonarson, om to brødre og naboer som begge avler Islands beste sauer. De har imidlertid ikke snakket med hverandre på 40 år, og når sauene til den ene blir syke, blir staheten utfordra. Filmen vant Un certain regard på Cannes.

Sist ut er enda en film fra Benedikt Erlingssons hånd. Kvinne på krigsstien er en dramakomedie om sivil ulydighet. Denne sjarmerende og idealistiske filmen vant selvsagt publikums hjerter på TIFF i 2019, og er dermed den (foreløpig) siste vinnende islendingen. Komdu og sjáðu okkar stórkostlegu kvikmyndir!

• Artikkel av Kjetil Almås.

Filmer som vises:
HAVET
OM HESTER OG MENN
STABUKKER
KVINNE PÅ KRIGSSTIEN

Det bor over fem millioner etterkommere etter nordmenn i USA og Canada i dag, omtrent like mange som det er innbyggere i Norge. Til stadighet dukker norsk-amerikanere opp i amerikanske filmer og serier, men det er sjeldnere at filmer gir innblikk i den betydelige innvandringen av nordmenn til den nye verden i vest.

I 2025 markerer vi at det er 200 år siden den organiserte utvandringen fra Norge til Nord-Amerika ble satt i gang. I rundt hundre år var det en enorm utvandring fra alle de nordiske landene, mens de seneste hundre årene har Norden endret seg fra land folk utvandrer fra, til land folk innvandrer til.

Vi benytter dette utvandringsjubileet til å vise tre filmer under temaet «Drømmen om Amerika», som gir innblikk i hvorfor utvandringen fra Norden tok plass og hva det nye livet på andre siden av Atlanteren kunne by på.

Reisen begynner i Sverige, hvor norske Liv Ullman gestalter rollen som Kristina fra Duvemåla i Jan Troells filmer Utvandrerne (1971) og Nybyggerne (1972), og har satt et ansikt på de mange familiene fra nordiske land som utvandret i håp om et bedre liv. Kristina og familien oppstod først i Vilhelm Mobergs utvandrerkvadrologi, før bøkene ble filmatisert av Jan Troell på 70-tallet og på nytt av Erik Poppe i 2022. Gutta fra ABBA har også skrevet musikal basert på bøkene.

I Troells filmer blir vi kjent med noen viktige drivere bak utvandringen, blant annet religiøsfrihet og løftet om gratis jord og et frodig jordbruk. Samtidig var det mange utvandrere som ikke endte opp med egen jord, men tok annet arbeid og etablerte familier i byene, da tiden også var preget av urbanisering og industrialisering.

Nettopp en slik familie blir vi kjent med når vi viser George Stevens’ Vi kan stole på mamma (1948). I denne filmen spiller Irene Dunne moren i en norsk innvandrerfamilie i San Fransisco på begynnelsen av 1900-tallet.

• Artikkel av Therese Hugstmyr Woie.

Filmer som vises:
VI KAN STOLE PÅ MAMMA
UTVANDRERNE
NYBYGGERNE

Åtte år har gått siden Stortinget vedtok et svært hårete mål for bilsalget her til lands: I 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler som selges være nullutslippskjøretøy.

I dag skal det godt gjøres å bevege seg i Tromsøs gater uten at minst én Tesla ruller forbi, men vi kan ikke med sikkerhet vite om det er regjeringens målsetning, rabatten i bomringen eller fasinasjon for Elon Musk som er avgjørende for tromsøbilistenes bilvalg. I 2024 var omtrent 90% av alle solgte biler i Norge nullutslippskjøretøy.

I merkeåret 2025 mimrer vi tilbake til fossilbilens storhetstid gjennom temaet «Adjø bensin». Vi viser tre filmer, alle hentet fra topp 20-lista over de mest sette norske kinofilmene gjennom tidene, som ikke bare viser til at nordmenn er glade i kjøretøytematiske filmer, men som også viser fram bilens viktige plass i samfunnet. Elbilene har store sko å fylle, også når det kommer til film!

Vi viser komedien Bussen fra 1961 hvor vi blir kjent med bussjåfør Thorvald (Leif Juster) og bussen hans Gamla i en østlandsk bygd, hvor bussjåføren setter mennesker foran ruteplanen. Trivelige bussjåfører kan lyse opp dagen for mange mennesker, forhåpentligvis også når dieseltanken omsider er byttet ut med batteri.

Deretter viser vi den mest sette norske filmen gjennom tidene, nemlig Flåklypa Grand Prix fra 1975. Kjell Aukrusts sjarmerende persongalleri og Ivo Caprinos livlige dukker blir en uslåelig kombinasjon når det inviteres til billøp i Flåklypa.

Til slutt vises også Sønner av Norge kjøper bil fra 1962, som gir et satirisk blikk på det økende bilsalget på 60-tallet, og det enorme fokuset bilen fikk i drabantbyene.

• Artikkel av Therese Hugstmyr Woie.

Filmer som vises:
BUSSEN
SØNNER AV NORGE KJØPER BIL
FLÅKLYPA GRAND PRIX

Vi fortsetter med å vise filmer rundt omkring i de mange flotte kafeer og uteplasser byen har å tilby.

Dette semesteret kan vi by på kulinariske filmopplevelser med servering av mat og drikke på Amtmandens, over the top rock n’ roll visninger på Blårock og alt fra kortfilmer til stumfilmkonsert i Teaterkaféen på Hålogaland Teater.

Filmer som vises:
CHEF
VIN I VRANGSTRUPEN
SPIS, DRIKK, MANN, KVINNE
VINSVINDLEREN
HEAVIER TRIP
CRAZY WORLD
FREE LSD
CREEP
HELLO DANKNESS
KORTFILMFAVORITTER FRA GRIMSTAD 2024
STUMFILMKONSERT: KANONFOTOGRAFEN