MISTAKEN IDENTITY

«Hva gjør oss til individer?» er et basalt, men banalt spørsmål vi mennesker ofte stiller oss selv. Millioner av kunstnere, tenkere og hobbyfilosofer har drøftet og spekulert, og å gi fullgode svar på hva som utgjør våre egenartede identiteter er vanskelig. Men at det er noe som skiller oss fra hverandre er sikkert. Det er kun jeg som kan være meg. Men hva om jeg ikke lenger vil være meg? Og enda verre, hva om noen mener at jeg er noen helt andre enn meg? Disse spørsmålene har filmmediet lekt seg med i århundrer, og det har gitt grobunn for filmklassikere som Med hjertet i halsen og Brazil, for å nevne noen. Tromsø Filmklubb har derfor valgt ut et lite knippe favoritter fra mange forskjellige land, tiår og sjangre som vi kan kose oss med denne høsten. Noen av filmene er rene forvekslingskomedier, andre er mer stemningsfulle dramaer og thrillere.

Komiklassikerne Profeten Brians liv og historie og Galaxy Quest representerer begge filmer hvor personer ved en feiltagelse antas å være en messiansk figur. Brian forveksles med Jesus, og Galaxy Quests Jason Nesmith forveksles med sin heltemodige rolle, den Captain Kirk-aktige Peter Taggart. Dette er en klassisk variasjon av «feil person»-tropen hvor noen antas å være noen andre enn de er, og havner i situasjoner de i liten grad er rustet til å løse, men kan de andres tro på dem motivere dem til å bli noe mer enn det de har vært hele livet?

Våre to italienske bidrag, Il Mostro og Hevet over mistanke er begge makabre innslag i temaet vårt. Il Mostro er filmen Roberto Benigni lagde før han stjal hele verdens hjerter med Oscar-vinneren Livet er herlig, og filmene kunne ikke vært mer forskjellig. I vår film blir Benigni forvekslet med en seriemorder, og politiet er sikker på at han er den skydlige, så de prøver å framprovosere et voldelig utfall fra den uskyldige Benigni. I Hevet over mistanke er politiet igjen involvert, og vi følger en politibetjent som begår et mord, og gjør alt for å bli avslørt. Men han er beskyttet av et gjennomgående korrupt system hvor noen er hevet over loven. Hovedpersonen ønsker å bli sett som den han er, men verden rundt han nekter ham det.

Christian Petzolds Phoenix er en feil person-film hvor hovedpersonen ikke gjenkjennes fordi ingen kan forestille seg at denne personen fortsatt kan være i live. Ideen minner om Alexandre Dumas’ Greven av Monte Cristo, men Petzolds film er langt mer intim enn Dumas’ pompøse verk, og vier langt mer tid til intime øyeblikk hvor ens virkelige personlighetstrekk åpenbarer seg. Abbas Kiarostamis mesterverk, Close-Up fra 1990, er viet til en mann som desperat ønsker å være noen han ikke er, og overbeviser en hel familie om at han er en suksessfull filmregissør, og for å virkelig ta på seg denne identiteten bestemmer han seg for å lage en film, og filmen utforsker om vi kan være noen andre om vi bare tror nok på det selv.

Det fins mange andre spennende filmer som omhandler dette klassiske premisset. Mange lurer kanskje på hvorfor vi ikke har noen Hitchcock-filmer med, og hvor er de fabelaktige Tom Ripley-filmatiseringene? De anbefales selvsagt også, men vi mener at vårt utvalg av filmer her ikke står tilbake for noen av dem.

- Carl Arne Løchen Arnesen

Filmer som vises i temaet MISTAKEN IDENTITY:
PROFETEN BRIANS LIV OG HISTORIE
CLOSE-UP
GALAXY QUEST
HEVET OVER MISTANKE
THE MONSTER
PHOENIX

DET BARNLIGE PERSPEKTIV

Hva endres når vi ser film med barn som hovedkarakter? Det finnes mange perspektiver å betrakte dette fra, og under vil jeg belyse noen ideer rundt barns perspektiver i film. Filmene vi presenterer under dette temaet gir oss mulighet til å konstruere nye ideer og fantasier om hva det vil si å være barn. Filmskaperne introduserer egne innganger til temaet, og gir med dette publikum mulighet til å reflektere rundt egen barndom. Et tredje aspekt er at barn gis mulighet til å delta i filmatiske prosesser og ha innflytelse på de kreative prosessene med egne perspektiver.

For oss som seere er barndommen et tilbakelagt stadium. Alle bærer vi på minner fra barndommen, minner av å oppleve verden fra et annet perspektiv enn det vi gjør i dag. Mange av oss tenker tilbake på barndommen som en tid uten bekymring og tvil, kanskje som den lykkeligste tiden i våre liv. Barneperspektivet gir mulighet for helt andre univers enn det den voksne seeren lever i, kanskje et mer ærlig blikk. Barna reagerer mer direkte, med tydeligere og mer transparente handlingsmønster. Alt det vi har opplevd som barn, tenåring og unge voksne blir med oss videre i livet. Og selv om vi er de samme menneskene er det vanskelig å finne tilbake til det barnlige og lekne perspektivet. Litt etter litt mister vi det uskyldige blikket i møte med voksenlivet. Dette barneuniverset er en del av mysteriet film kan visualisere.

Film er en mekanisk reproduksjon av virkeligheten – som på magisk vis gjenskaper verden – hvor vi som publikum kan betrakte livet uten å bli betraktet selv. Dette gir oss mulighet til å skape nye forbindelser til verden. Filmene vi viser under dette temaet er fantasifulle, dramatiske og traumatiske, og reflekterer filmmediets evne til å hjelpe oss med å innta perspektiver som ikke er våre egne.

- Sarah Schipschack

Filmer som vises i temaet DET BARNLIGE PERSPEKTIV:
SYSTEMSPRENGEREN
LÉON
BIKUBENS ÅND
DJEVELENS RYGGRAD

SYSTEMSPRENGERE

Hvordan ser historien ut om den blir fortalt av de som blir utstøtt? Under dette temaet har vi samlet et knippe filmer som rommer en rekke stemmer fra politisk og sosialt utsatte grupper, som på forskjellige vis sprenger konvensjoner i livet og på film.

Tematittelen er hentet fra filmen Systemsprengeren, et begrep som i Tyskland brukes uformelt om barn som havner mellom stolene i barnevernssystemet. Filmen handler om Benni, en ni år gammel tornado i rosa boblejakke som ingen klarer å håndtere. Verken mor, skoleverket eller det sosiale hjelpesystemet klarer å håndtere Bennis voldsomme sinne og vilje, og det finnes tilsynelatende ikke rom for henne i samfunnet hun vokser opp i.

I Anna Odells Gjenforeningen møtes gamle klassekamerater for å feire at det har gått 20 år siden de gikk på ungdomsskolen sammen. For Anna selv var skoletiden et helvete, og hun benytter anledningen til å konfrontere sine tidligere medelever med mobbingen og utestengingen hun ble utsatt for gjennom disse årene. Det faller ikke i god jord, og når hun tar kontakt med de virkelige personene karakterene er bygd på, mottar hun oppsiktsvekkende lite forståelse. Odell spiller på fiksjon og virkelighet på en måte som forsterker ubehagelige spørsmål rundt hvordan vi forholder oss til sosiale systemer og grupperinger når andre blir utstøtt.

Lek med blanding av fakta og fiksjon går igjen i Lene Bergs Gompen og andre beretninger om overvåkning i Norge 1948-1989. «Gompen» var kallenavnet på en sentral del av en avlyttingssentral som ble installert i Folkets Hus i Oslo under den kalde krigen. Her ble møterom og saler i arbeiderbevegelsens høyborg overvåket som del av et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, LO og de hemmelige tjenestene i Norge. Filmen dokumenterer og dramatiserer en høring om temaet, hvor både skuespillere og virkelige mennesker som var delaktig eller berørt uttaler seg. En høring Berg mener NRK burde gjennomført, noe de aldri gjorde. Gerd Kroskes dokumentarfilm SPK Komplex er også en skildring av heksejakt på kommunister og annerledes tenkende. Med grunnlag i ideen om at rota til all sykdom ligger i samfunnets kapitalistiske strukturer, ble det anti- psykiatriske Sosialistisk Pasientkollektiv (SPK) dannet i Heidelberg i 1970. SPK startet som et selvorganisert eksperiment i gruppeterapi, drevet av legen Wolfgang Huber og psykiatriske pasienter, og utviklet seg til å romme politisk tankegods som Vest-Tyskland ikke kunne akseptere.

Filmene vi viser under dette temaet utfordrer på forskjellige vis dominerende politiske ideer, sosiale systemer og filmatiske sjangergrenser i sine forskjelligartede kamper for større mangfold og solidaritet.

- Camilla Fagerli

Filmer som vises i temaet SYSTEMSPRENGERE:
GJENFORENINGEN
GOMPEN OG ANDRE BERETNINGER OM OVERVÅKING I NORGE 1948-1989
SPK KOMPLEX

FESTLIGE FILMER

Kinoopplevelsen har siden filmens fødsel på slutten av 1800-tallet vært et offentlig knutepunkt som samler folk på tvers av sosiale lag. Filmer har alltid hatt interesse av å gjenskape slike sammenkomster. Tromsø filmklubb har derfor valgt ut et knippe filmer som på et eller annet vis gjenskaper følelsen av å være samlet i lystig lag. Store samlinger forbindes gjerne med fest, glede, rus og moro, men kan vel så ofte være preget av både desperasjon og sorg, og hele følelsesspekteret er gjerne være representert på en og samme fest. Enhver karakter bringer med seg sin egen lille historie, og agendaer som skaper sitt eget lille mikrosamfunn.

Jonathan Lynns Clue fra 1985, er faktisk en filmatisering av brettspillklassikeren Cluedo som har skapt glede og frustrasjon på mang en brettspillkveld. Seks fremmede samles i et stort hus. Et mord blir begått. Men av hvem? Hvor? og ikke minst, med hva? Det rike rollegalleriet, de hemmelige agendaene og det lekne konseptet gjør dette til en perfekt høstfilm å dele med nære venner.

Empire Records handler om et knippe unge mennesker som alle lever og ånder for den lokale platesjappa. Når dette tilholdsstedet/arbeidsplassen blir truet av grådige forretningsfolk, må de gå sammen for å redde det, slik at det kan fortsette å være den plassen de elsker. Med et klassisk 90-talls soundtrack er filmen en reise tilbake til tida når platesjappa var et knutepunkt for musikk og personer med forskjellige bakgrunner og ønsker her i livet, og den smittsomme atmosfæren er vel verdt å få med seg.

Deltagjengen er en klassisk frathouse-komedie, og hva er vel mer festlig enn en gjeng tenåringer som nekter å la festen ta slutt? Filmen viser hvordan universitetskulturen skaper situasjonsbetinget samhold på tvers av samfunnslag, at valgte familier kan bety mer og at de beste (og verste) ideene gjerne kommer på slutten av natta. Den er også et ungdommelig opprør mot det etablerte, men mest av alt er filmen moro.

Der Deltagjengen er en film om gleden ved en valgt familie er Melancholia et brutalt møte med den familien du aldri kan rømme fra. Filmens første akt foregår i et bryllup som viser at en stor fest kan være ufattelig ensomt. Selv en gøy fest kan være ekstra kjip for noen, og sorg kan forsterkes i slike omgivelser. Dette er nok ikke den muntreste filmen i temaet, men filmen representerer allikevel et moment som kan være til stede ved selv den mest vellykkede fest.

Wes Andersons The Royal Tenenbaums handler om en stor familie som plutselig samles etter lang tid fra hverandre. Samlingsstedet er barndomshjemmet i et eventyrlig, drømmende New York. Dette huset med sine utallige kriker og kroker gjør det lett for oss å forstå hvordan hvert familiemedlem har kunnet bli såpass forskjellige og dyrke sine eksentriske personligheter. En morsom og sår film om dysfunksjonelle familieforhold og hva som kan skje når godt voksne søker tilbake til barndommens glanstid.

Vi håper denne samlingen filmer kan skape glede, ettertanke og/eller gode filmopplevelser i høstmørket for alle våre medlemmer!

- Ellen Charlotte Sørheim og Carl Arne Løchen Arnesen

Filmer som vises i temaet FESTLIGE FILMER:
CLUE - MORDET ER FRITT
EMPIRE RECORDS
MELANCHOLIA
DELTAGJENGEN
THE ROYAL TENENBAUMS

CHARLIE KAUFMAN

Charlie Kaufman er en amerikansk manusforfatter og regissør som er kjent for sine surrealistiske filmer om kjærlighet, ensomhet, angst og identitet. Han har med stor suksess gjort et opprør mot tradisjonell manusstruktur og satt spor etter seg i populærkulturen de siste 20 årene.

Det skal ha vært Francis Ford Coppola som muliggjorde Kaufmans gjennombrudd i 1999, da han ga manuset til Being John Malkovich til sin daværende svigersønn Spike Jonze. Før dette hadde Kaufman forsøkt seg som manusforfatter i tv-bransjen, uten at det ble det helt store. På mange av seriene han jobbet på, slet han med at materialet hans stadig ble endret på eller ikke produsert i det hele tatt, mye på grunn av hans ukonvensjonelle skrivestil og litt beskjedne personlighet.

Jonze og Kaufman samarbeidet igjen på filmen Adaptation i 2002, som er én av de tre filmene vi viser av Charlie Kaufman i høst. I denne metakomedien møter vi en sjenert manusforfatter ved navn, ja, nettopp; Charlie Kaufman. Denne «fiktive» Kaufman er full av selvforakt og sliter med skrivesperre mens han sliter med må utholde sin idiotiske tvillingbror «Donald Kaufman». Dette oscarnominerte manuset ble kreditert til både Charlie og Donald Kaufman, selv om Donald Kaufman egentlig ikke eksisterer. En god test for å se om folkene i Oscarakademiet følger med i timen.

Det er mange eksistensielle dilemmaer i Kaufmans univers. Hvis du hadde hatt muligheten til å fjerne smertefulle minner, hadde du da gjort det? Dette utforsker han i den praktfulle Evig solskinn i et plettfritt sinn fra 2004. For denne vant Kaufman en velfortjent Oscar for beste manus. I mange av Kaufmans filmer er det en ukonvensjonell tidsstruktur. Hva som er begynnelsen, slutten eller midten av fortellingene er ikke alltid like lett å skjønne. Så det gjelder å være våken og følge med på detaljene. Vi får erfare i New York i et nøtteskall at tiden ikke nødvendigvis er en venn.

I 2020 debuterte Kaufman også som skjønnlitterær forfatter med romanen Maurheten, som nylig er oversatt til norsk. Der han viser at han er like oppfinnsom og original også i bokform.

Kaufman sier selv at han foretrekker kaos over det konkrete. Når ting blir kompliserte, blir de også interessante. Hans smarte surrealisme, som er til fryd for enkelte og frustrasjon for andre, er nettopp det som gjør filmene hans verdt å se. De som er ute etter å bli utfordret med vidunderlig særhet bør få med seg disse filmene.

- Ellen Charlotte Sørheim

Filmer som vises i temaet CHARLIE KAUFMAN:
ADAPTATION.
NEW YORK I ET NØTTESKALL
EVIG SOLSKINN I ET PLETTFRITT SINN