Merchants of Doubt handler om propaganda-teknikker som mektige bedrifter bruker for å distrahere mennesker fra de egentlige problemene i verden. Filmen bruker en analogi av en tryllekunstner som distraherer sitt publikum med illusjonstriks. Robert Kenners film er av dokumentar-sjangeren, som man jo kan diskutere er en annen type for propaganda. Dette gjør det enkelt til å skape uro i seeren, men Kenner vil bare informere om urettferdighet i medielandskapet.

Filmen er basert på boka med samme navn av Naomi Oerskes og Erik M. Conway (2010) som identifiserte paralleller mellom bedrifters håndtering av debatter rundt global oppvarming med tidligere debatter om tobakksrøyking og andre kontroversielle debatter. Filmen intervjuer ulike forskere, journalister, aktivister og forfattere som avdekker skitne teknikker som produsenter av tobakk, giftige kjemikalier og farmasøytiske legemidler bruker for sine forskningspresentasjoner i media. Med en kritisk analyse av bedriftenes markedsføring og PR får vi et innblikk i hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer.

Filmen vises i samarbeid med Sosiologforeningen i Tromsø.

MERCHANTS OF DOUBT
MERCHANTS OF DOUBT
USA 2014
Regi: Robert Kenner
Spilletid: 96 min
Aldersgrense: 12 år
Språk: Engelsk. Engelsk tekst
Omtale: Jennifer Britt Lundberg Hansen

Trivia
En av intervjuobjektene, Fred Singer, truet med å saksøke.

Det eldre ekteparet Bark og Lucy har havnet i finansiell knipe og blir tvunget til å selge huset sitt. Uten noe sted å bo ser de seg nødt til å be om å få flytte inn hos sine barn. Imidlertid har barna verken plass eller særlig lyst til å ha sine eldre foreldre boende hos seg. De kommer likevel frem til en løsning hvor faren skal få bo med sønnen sin på landet, mens moren får bo hos datteren i byen.

Avstanden mellom ekteparet samt det å med å bo med barna viser seg å bli svært krevende. Regissøren Leo McCarey er kanskje mest kjent for regi av Marxbrødrene-filmen Duck Soup eller screwballkomedien som også kom ut i 1937, Hvor har du vært i natt?. Da McCarey mottok oscar for beste regi for sistnevte film sa han at han mente de hadde gitt prisen til feil film. Filmen vi viser skildrer hvor vanskelig og rett og slett kleint det fort blir for eldre å passe inn i det moderne samfunnet, samt å forsøke å manøvrere seg gjennom de omskiftende familierollene.

USA 1937
Regi: Leo McCarey
Medv: Victor Moore, Beulah Bondi, Thomas Mitchell, Fay Bainter, Barbara Read
Spilletid: 92 min
Aldersgrense: Tillatt for alle
Språk: Engelsk. Engelsk tekst
Omtale: John-Martin Løvhaug

Trivia
Orson Welles har uttalt at denne filmen kan få selv en stein til å gråte.

En svart slap-stick komedie fra 1989 regissert av Ted Kotcheff, med Andrew McCarthy, Jonathan Silverman og Terry Kiser i hovedrollene. Filmen omhandler to unge menn som jobber i et forsikringsselskap og oppdager gjentatte utbetalinger på en og samme sak. De varsler om dette til sin sjef Bernie, som inviterer dem til sitt sommerhus i The Hamptons som lønn for strevet. Forviklingene og kaoset begynner når de finner sin sjef død når de ankommer feriehuset. De to unge mennene tvinges inn i en ond spiral hvor de later som sjefen fremdeles er i live, både for å kunne få bli i hans luksuriøse hus, men også for selv å kunne overleve.

Dette er en surrealistisk komedie, hvor all respekt for de døde kastes til side. Det finnes ingen grenser for hva Bernie må gjennomgå etter sin død. Filmen ble i sin tid hatet av kritikerne, men ble allikevel en stor kommersiell suksess. En tåpelig film på mange måter, men kanskje akkurat derfor en det en særdeles fornøyelig komedie.

USA 1989
Regi: Ted Kotcheff
Medv: Andrew McCarthy, Jonathan Silverman, Catherine Mary Stewart, Terry Kiser
Spilletid: 97 min
Aldersgrense: 12 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Elise Marie Sølsnes

Trivia
Inspirert av den indiske filmen Jaane Bhi Do Yaaro fra 1983.

Hvordan kan verden unngå et nytt Hiroshima? Gjennom et statsdrevet, sovjetisk atomvåpenprogram, selvfølgelig! Dette intense kjærlighetsdramaet satt til et kjernekraftslaboratorium var en statlig rettferdiggjøring av den enorme, sovjetiske satsningen på atomkraft som i filmen blir fremstilt som et slags humanistisk tiltak fra det sovjetiske regimet for å unngå atomkrig. Filmen hadde mange beundrere i sin samtid og nøt stor suksess internasjonalt.

Ni dager av et år er en av de mest kjente kulturelle produktene som kom ut av det de på engelsk omtaler som «The Khrushchev Thaw», altså en opptiningsperiode hvor Nikita Khrusjtsjov reformerte og liberaliserte livet i Sovjetunionen etter årtier med absolutt undertrykkelse fra Josef Stalins regime.

Det skal sies at filmens skeptiske innstilling til vitenskapelig framgang er spesiell fordi i samtidens Sovjet feiret de store vitenskapelige hendelser som oppskytning av Sputnik-raketten og Jurij Gagarin som gikk i bane rundt jorden og var første menneske i verdensrommet. Regissøren klarte vel ikke annet enn å slenge med noen personlige stikk, kanskje for å se om de gikk gjennom de opptinede sensurreglene til Khrusjtsjov?

NI DAGER AV ET ÅR
DEVYAT DNEY ODNOGO GODA
Sovjetunionen 1962
Regi: Mikhail Romm
Medv: Aleksey Batalov, Innokentiy Smoktunovskiy, Tatyana Lavrova, Nikolai Plotnikov, Sergei Blinnikov
Spilletid: 111 år
Aldersgrense: 12 år
Språk: Russisk. Engelsk tekst
Omtale: Stanis Tsjekov

Trivia
Alexey Batalov har avslørt at flere scener som ble innspilt ble ansett altfor «dystre» og fjernet fra filmen pga. sensurlovgivning.

Sorteringssamfunnet blir ofte brukt i den politiske debatten. I denne filmen får vi se hvordan et slikt samfunn kan se ut. Her skiller man mellom de genetisk perfekte og de som er “naturlig fødte”, og dermed genetisk underlegne. Vincent (Ethan Hawke) er en av de naturlig fødte, og han har en drøm om å bli astronaut. Det er kun de som er genetisk perfekte som kan oppnå noen form for suksess i dette samfunnet, og folk som Vincent kan kun få jobber nederst på rangstigen. Til tross for sitt underlegne utgangspunkt lar han seg ikke stoppe.

Dette er en film som stiller eugenikk-debatten på spissen. Om man kun er et produkt av sine gener, hvilken rolle spiller da menneskelige verdier som pågangsmot og viljestyrke? Er vi noe mer enn biologiske maskiner? Samfunnet i denne filmen er langt fra perfekt selv om det er fullt av perfekte mennesker. Tittelen henspiller på basene DNA er kodet med (Guanin, Adenin, Tymin og Cytosin), men et samfunn basert kun på menneskets byggeklosser vil mangle noe. Denne filmen er en nydelig blanding av dystopisk fremtid, romantikk i genetikkens tid og thriller-sjangerens katt-og-mus-lek.

GATTACA
GATTACA
USA 1997
Regi: Andrew Niccol
Medv: Ethan Hawke, Uma Thurman, Alan Arkin, Jude Law, Ernest Borgnine
Spilletid: 106 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Kjetil Almås

Trivia
Ethan Hawke og Uma Thurman valgte passende nok å få et barn under innspillingen av denne filmen.

Eukalyptus – et ord som hos mange nordmenn vekker assosiasjoner til frisk ånde, halspastiller og velduftende oljer. Ytres samme ord til folk i nordøst-Brasil, vil helt andre tanker dukke opp: Vannmangel, hogst av regnskog, landran, urbanisering, skogbrann og tap av artsmangfold. Hvorfor er det slik? Det tar den norsk-brasilianske dokumentaren Mata opp når de tar et dypdykk i konsekvensene til en industri som planter eukalyptus i enorm skala. Eukalyptustrær plantes i gigantiske plantasjer på jord som tidligere bugnet av planter, dyr, mennesker, mat og vann. Regnskogen i området, som rommet et større artsmangfold enn Amazonas, er i dag nesten utryddet. Hvem kan gjøre noe slikt? Her må vi se oss selv i speilet: Norge var med på starte denne industrien, og staten investerer fortsatt millionsummer i den.

I dokumentaren møter vi urfolkslederen Rodrigo Santana og bonden Etevaldo, som begge vier livene sine i kampen mot eukalyptusindustriens brutale drift. Mata har aldri vært mer aktuell og forener både urfolks, småbønders og naturens kamp mot et kapitalistisk system som prioriterer profitt over liv.

MATA
MATA
Brasil/Norge 2020
Regi: Ingrid Fadnes, Fábio Nascimento
Spilletid: 79 min
Aldersgrense: Tillatt for alle
Språk: Portugisisk. Engelsk tekst
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen

Trivia
Ordet «mata» på portugisisk betyr både skog og dreper. I 2017 kom Rodrigo Santana, en av hovedpersonene i dokumentaren, på foredragsturné til Tromsø!

Utrolige hendelser i Santa Mira er en amerikansk science fiction-grøsser fra 1956 regissert av Don Siegel. Filmen handler om fremmede vesener fra verdensrommet som forsøker å invadere jorden ved å ta bolig i menneskekropper. En lege i California oppdager hva som er ferd med å skje, og forsøker å varsle om det. Hovedrollene spilles av Kevin McCarthy og Dana Wynter. Manus er basert på Jack Finneys roman The Body Snatchers fra 1955.

Filmen gjorde inntrykk i sin samtid, og dens sterke allegoriske kvaliteter er nok en av hovedgrunnene til dette. Filmens «pod people» fungerer som en manifestasjon av det sovjetiske regimet og frykten den amerikanske staten hadde til kommunismen som en potensiell indre fiende som kunne se ut som dem selv, men aldri helt være som dem. Filmen er et ypperlig eksempel på hvordan Hollywood spilte på fremmedfrykt i sine filmer og fremmedgjorde «det andre».

Filmen har blitt filmatisert tre ganger etter dette, og alle versjonene er tilpasset sin samtid.

UTROLIGE HENDELSER I SANTA MIRA
INVASION OF THE BODY SNATCHERS
USA 1956
Regi: Don Siegel
Medv: Kevin McCarthy, Dana Wynter, Larry Gates, King Donovan, Carolyn Jones
Spilletid: 80 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Engelsk tekst
Omtale: Stanis Tsjekov

Trivia
Forfatter Jack Finney har alltid nektet for at filmen refererte til McCarthyisme og kommunisme. Han så bare på historien som en spennende thriller.

Vladimir Menshovs storslagne kjærlighetshistorie gjorde stor suksess både i Sovjetunionen (sett av over 90 millioner!) og resten av verden. Plottet følger tre kvinner som har flyttet fra små plasser til store Moskva for å følge sine drømmer. De bor sammen på et arbeidspensjonat og deres vennskap og liv utvikler seg. Vi følger deres håp og illusjoner om kjærlighet og lykke, ulike karrierer, høyder og bunner i forholdene deres. En reise inn i den russiske sjel, gjennom arbeiderklassen og deres levekår. I dette romantiske dramaet får vi innblikk i det sovjetiske samfunn sitt syn på kjønn, arbeid og kjærlighet. Hva er kvinnen og mannens rolle i samfunnet? Har de like muligheter? Hva betyr det å lykkes? Finnes kjærlighet?

Moskva tror ikke på tårer er et russisk ordtak som betyr «ikke klag, løs problemene dine selv», og dette er filmens undertone. Det er en vakker fortelling som vant Oscar for beste utenlandske film, og som ses på som en av de virkelig store filmene fra Sovjetunionen.

MOSKVA TROR IKKE PÅ TÅRER
MOSKVA SLEZAM NE VERIT
Sovjetunionen 1980
Regi: Vladimir Menshov
Medv: Vera Alentova, Irina Muravyova, Raisa Ryazanova, Aleksey Batalov
Spilletid: 140 min
Aldersgrense: 12 år
Språk: Russisk. Engelsk tekst
Omtale: Isak F. Krogstad

Trivia
President Ronald Reagan så filmen hele 8 ganger (!) i forkant av hans møter med Mikhail Gorbatsjov for å «forstå den russiske sjelen».

Ingeniør Shurik har gjort sin største genistrek og funnet opp en tidsmaskin! Men på bisart og uheldig vis ender en innbruddstyv og en vaktmester opp med å reise tilbake i tid til 1584. På desto mer bisart vis bytter de plass med Ivan den grusomme som sendes til 70-tallets Sovjet. Hvordan skal Ingeniør Shurik holde styr på Ivan den grusomme samt redde vaktmesteren? Tidsmaskinen er en fornøyelig science fiction komedie og var i 1973 den mest sette filmen i Sovjetunionen.

Dette var tredje gang Leonid Gaidai regisserte en film med karakteren Shurik. Den er, sammen med de to tidligere filmene Operasjon Y og Bruden Stjålet!, et sentralt verk innen sovjetisk film. Disse filmene kan settes i kontekst som en sovjetisk tolkning av sjangertroper fra fartsfylte slapstick-filmer som de av brødrene Marx eller Mel Brooks.

TIDSMASKINEN
IVAN VASILEVICH MENYAET PROFESSIYU
Sovjetunionen 1973
Regi: Leonid Gaidai
Medv: Yury Yakovlev, Leonid Kuravlyov, Aleksandr Demyanenko, Natalia Selezneva, Natalia Krachkovskaya
Spilletid: 93 min
Aldersgrense: 6 år
Språk: Russisk. Engelsk tekst
Omtale: John-Martin Løvhaug

Trivia
Første og siste scene er i svart-hvitt for å skape kontrast mellom virkelighet og drøm.

Dette er et storslagent historisk drama som skildrer livet til tsar Ivan IV (med tilnavnet «den grusomme», spilt av Nikolaj Tsjerkassov), kjærligheten hans til tsarinnen Anastasia (Ludmila Tselikovskaja) og konflikter med bojarene og den russisk-ortodokse kirken.

Sergei Eisensteins storverk om Ivan Den Grusomme er en interessant film å vise da vesten i sin tid oppfattet del I som pur, sovjetisk propaganda, mens Stalin bannlyste den andre delen av filmen umiddelbart grunnet det han oppfattet som en klar, kritisk brodd til regimet. Eisensteins karriere, med stikkord som sensur, Stalinprisen, overvåkning og formalisme, vil bli berørt. Eisenstein skildrer her skyggesidene og megalomanien ved den første tsaren av det nye Russland. En klar parallell til samtidens Josef Stalin. Filmen ble utgitt på en tid hvor Stalin selv så gjennom all sovjetisk film, og med et fingerknips kunne fremme eller begrave en film.

Første del hadde premiere i 1944, andre del først i 1958 på grunn av politisk sensur. Filmene var et bestillingsverk av kommunistpartiet og skulle inngå i en trilogi, men serien ble aldri fullført fordi regissøren ble sjuk og døde i 1948. Ivan den Grusomme ble spilt inn på Mosfilms anlegg i Kasakhstan.

IVAN DEN GRUSOMME (DEL 1 & 2)
IVAN GROZNYY
Sovjetunionen 1944/1958
Regi: Sergei Eisenstein
Medv: Nikolai Cherkasov, Lyudmila Tselikovskaya, Serafima Birman 
Spilletid: 187 min
Aldersgrense: 9 år
Språk: Russisk. Engelsk tekst
Omtale: Stanis Tsjekov

Trivia
Mosfilm restaurerte filmene i 1987, en liten stund før Sovjetunionens fall.

I den fjerde filmen i Rocky-franchisen fra 1985 får man se Sylvester Stallone både i rollen som manusforfatter, regissør og hovedrolleinnehaver. Sovjetunionens store boksehåp, Ivan Drago, reiser over til USA som utfordrer. Rocky sin venn og felles pensjonerte bokser Apollo Creed signerer kontrakt om å bokse mot den sovjetiske boksekjempen Drago. Boksekampen får fatale følger, noe som fører en hevngjerrig Rocky til Sovjetunionen og en storstilt boksekamp med et politisk bakteppe.

Filmen gir en fremstilling av de to stormaktene, som motsatte poler, med hver sin bokser som gallionsfigur. Ivan Drago som selve stereotypen av det sovjetiske, en kald robot, med et militært treningsmaskineri, i kamp mot den hel-amerikanske helten Rocky. Atter en gang skal Rocky kjempe i bokseringen, i en kamp om noe større en boksingen i seg selv - en kamp mellom det gode og det onde.

ROCKY IV
ROCKY IV
USA 1985
Regi: Sylvester Stallone
Medv: Sylvester Stallone, Talia Shire, Burt Young, Brigitte Nielsen, Dolph Lundgren
Spilletid: 90 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Elise Marie Sølsnes

Trivia
Scenene fra treningsleiren i Russland ble spilt inn i Wyoming.

Når forfatteren Laurence fyller 35 deler hun sin største hemmelighet med sin kjæreste, Fred. Hun er en kvinne født i en manns kropp. Nå ønsker hun å leve sitt liv på egne premisser, men ønsker fortsatt å dele det med Fred. Vi følger Laurence og Freds forhold i 90-tallets Montreal.

Representasjon på lerretet har blitt et hett diskusjonstema de siste tiårene. Hvilke historier skal fortelles, og hvem skal fortelle dem? LGBTQ-samfunnets historier har i økende grad blitt fortalt på film i denne perioden, men de har sjeldent fått muligheten til å fortelle de selv. Filmer som Den danske piken og Dallas Buyers Club har vist at vi fortsatt har en vei å gå. Laurence Anyways står hverken til stryk eller toppkarakter på dette området. Rollen som transkjønnet kvinne er spilt av en ciskjønnet mann.

Samtidig er filmens kvaliteter unektelige. Det er et ømt og vakkert portrett av et komplekst samliv i en komplisert tid av den da unge, fremadstormende og åpent homofile filmskaperen Xavier Dolan. Dolan har absolutt laget mer personlige filmer, men hans energiske og poetiske filmspråk har aldri vært mer virkningsfullt enn her, og dette står fortsatt som det definitive hovedverk i hans fortsatt unge karriere, og en moderne klassiker som dessverre aldri ble vist på norske kinoer.

LAURENCE ANYWAYS
LAURENCE ANYWAYS
Canada 2012
Regi: Xavier Dolan
Medv: Melvil Poupaud, Suzanne Clément, Nathalie Baye, Monia Chokri
Spilletid: 168 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Fransk. Engelsk tekst
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen

Trivia
Både Xavier Dolan og faren hans dukker opp i filmen.

I den brasilianske byen Porto Alegre følger vi den unge mannen Pedro. I det daglige er han sjenert og innesluttet, mens på nett er han kjent som den erotiske performeren NeonBoy. Her har han et stort mannlig publikum som er villige til å betale for å se ham kle av seg og smøre inn kroppen med neonmaling. Business is booming - helt til han får en konkurrent som stjeler neontrikset hans. Frustrasjonen over den truende rivalen blir en viktig utvei bort fra leiligheten og ut i samfunnet han så lenge har isolert seg fra.

Filmen bruker både visuelle og tematiske virkemidler til å skildre kontrasten mellom Pedros grå og dølle hverdag i Porto Alegre, og hans fargesprakende og pirrende opptredener på nettet. Hard Paint gir et både brutalt og erotisk innblikk i livet som skeiv i denne brasilianske kystbyen, og filmen stakk av med Teddy-prisen for beste LGBTQ-film ved Berlin Internasjonale Filmfestival i 2018.

HARD PAINT
TINTA BRUTA
Brasil 2018
Regi: Filipe Matzembacher, Marcio Reolon
Medv: Shico Menegat, Bruno Fernandes, Guega Peixoto
Spilletid: 118 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Portugisisk. Engelsk tekst
Omtale: Pia Bondø

Trivia
Begge regissørene kommer fra Porto Alegre, hvor både Hard Paint og samtlige av deres tidligere filmer utspiller seg.

Hils på Mickäel, den nye gutten i nabolaget! Han er en tilsynelatende gjennomsnittlig og energisk gutt, som spiller fotball i baris med de andre barna. Men, han har en stor hemmelighet: Da familien flyttet til det nye nabolaget i en av Paris’ omkringliggende drabantbyer, valgte Mickäel bevisst bort sitt tildelte navn Laure og sin identitet som jente. Han får flere nye venner, og en jentene, Lisa, blir svært betatt av den nye gutten i gjengen. Mickäel nyter livet med sin nye identitet, men en rekke hindringer oppstår.

Dette er bare én av flere Céline Sciamma-filmer som berører tematikk rundt seksuell utforskning: Vannliljer (2007), Girlhood (2014) og Portrett av en kvinne i flammer (2019). Vedrørende spørsmål rundt Mickäel/Laures kjønnsidentitet og seksuelle orientering, har Sciamma uttalt at hun ønsker å holde alle muligheter åpne. Hvorvidt hovedkarakteren er en transmann, en skeiv kvinne, eller simpelthen en streit «tomboy», er ikke i fokus, men heller den barnlige utforskningen og unges spørsmål rundt egen identitet. Hun ønsket å lage en karakter som flere kunne kjenne seg igjen i, og Tomboy vant Teddy-prisen for beste LGBTQ-film ved Berlin Internasjonale Filmfestival i 2011.

Filmen vises i samarbeid med Medisinernes seksualopplysning (MSO) Tromsø.

TOMBOY
TOMBOY
Frankrike 2011
Regi: Céline Sciamma
Medv: Zoé Héran, Malonn Lévana, Sophie Cattani, Mathieu Demy, Jeanne Disson
Spilletid: 82 min
Aldersgrense: Tillatt for alle
Språk: Fransk. Engelsk tekst
Omtale: Pia Bondø

Trivia
Det tok bare 20 dager å spille inn filmen!

Den ambisiøse og skruppelløse TV-stasjonseieren Max driver en kanal som hovedsakelig viser mykporno, og gladvold fra alle verdenshjørner. Max ønsker å flytte grenser, og i sin søken etter dette snubler han over et underlig TV-signal som sender programmer med sadisme og tortur. Signalet kalles Videodrome, og Max blir besatt av tanken på å få vist programmene på sin TV-kanal. Men Videodrome viser seg å være langt mer enn et tv-signal.

Videodrome har et enkelt premiss som tas til det ekstreme ytterpunkt. Filmen tar for seg spørsmål rundt moderne teknologi og medias påvirkning på menneskers psykiske og fysiske utvikling, og skaper et univers hvor alle disse momentene smelter sammen på et unikt, psykoseksuelt vis. Den gir et innblikk i seksuell objektivisering og dens utvikling i møte med en omskiftelig medieverden.

Cronenbergs samarbeidspartnere fortjener også oppmerksomhet. James Woods gjør kanskje sin beste rolle som Max. Debbie Harry, vokalisten i Blondie, gjør også en utrolig prestasjon. Effektene er skapt av legenden Rick Baker, og Cronenbergs faste komponist Howard Shore, som er mest kjent for sin musikk til Ringenes Herre-filmene, bidrar til å gjøre Videodrome til en maksimalistisk og surrealistisk manifestasjon av Cronenbergs kliniske blikk og makeløse sinn.

VIDEODROME
VIDEODROME
Canada 1983
Regi: David Cronenberg
Medv: James Woods, Sonja Smits, Deborah Harry, Peter Dvorsky, Les Carlson
Spilletid: 89 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Utekstet
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen

Trivia
Andy Warhol kalte filmen “åttitallets A Clockwork Orange”.

Paul Schraders portrett av den meget anerkjente, og enda mer kontroversielle, forfatteren Yukio Mishima. Vi følger Mishima gjennom hans dramatiske siste levedag, frem til hans rystende seppuku.

Paul Schraders filmer omhandler ofte konfliktfylte menn på randen av sammenbrudd, og Mishima: A Life in Four Chapters er intet unntak. Filmen følger Mishimas siste døgn, samtidig som vi får tilbakeblikk fra liv, samt tre av hans litterære arbeider. Hans ideer, tanker og inspirasjoner blir dermed gradvis satt i kontekst til hans spektakulær død. Et tilsynelatende sammensurium av voldelig-estetiske fetisjer, undertrykt homofili, nasjonalisme og kjærlighet til skjønnhet og unge gutter.

Ved hjelp av sterke farger og eksperimentelle kulisser skaper regissør Paul Schrader en hypnotisk verden der skillene mellom kunst og virkelighet gradvis viskes ut. Philip Glass mesterlige komposisjoner setter prikken over i’en i det som må kunne sies å være en svært ambisiøs estetisk visjon. Regissør Paul Schrader er også kjent som manusforfatter for Martin Scorseses Taxi Driver og Raging Bull. 

MISHIMA: ET LIV I FIRE KAPITLER
MISHIMA: A LIFE IN FOUR CHAPTERS
USA 1985
Regi: Paul Schrader
Medv: Ken Ogata, Kenji Sawada, Toshiyuki Nagashima, Yasosuke Bando
Spilletid: 120 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Japansk. Engelsk tekst
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
Parallelt med Mishimas høyreekstreme syssel på 60-tallet, bl.a. opprettelsen av en «åndelig milits», valgte NRK å dramatiserte flere av hans verker på radio.

I denne dokumentaren følger vi fem kvinner fra fem ulike kulturer, med ett felles mål: frigjøringen av kvinners seksualitet og rett til selvbestemmelse. Deborah Feldman, Layla Hussein, Rokudenashiko, Doris Wagner og Vikthika Yadav har alle vokst opp i forskjellige kulturer, med tilsynelatende ulike forutsetninger, men kommer allikevel frem til samme konklusjon: Kvinnekroppen har vært, og er fortsatt, et objekt for mannlig lyst, mens den kvinnelige seksualitet og autonomi har blitt ignorert og nedtrykt. De fem hovedpersonene kjemper på hver sin arena, men kampen om kvinners frigjøring har sin pris. Æreskrenkelse, rettsforfølgelse og drapstrusler er bare noen av de mange hindringene kvinnene møter på i sin kamp for frihet.

Regissør Barbara Miller har bakgrunn innen juss og psykologi, og regisserte blant annet den prisvinnende dokumentaren Forbidden Voices (2012) om tre kvinnelige bloggere fra Kina, Iran og Cuba, og deres kamp for menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Dokumentaren vises i samarbeid med Kvinnefronten.

#FEMALE PLEASURE
#FEMALE PLEASURE
Sveits/Tyskland 2018
Regi: Barbara Miller
Medv: Deborah Feldman, Leyla Hussein, Rokudenashiko, Doris Wagner, Vithika Yadav
Spilletid: 97 min
Aldersgrense: 12 år
Språk: Engelsk, Tysk, Fransk, Japansk. Engelsk tekst
Omtale: Pia Bondø

Trivia
Dokumentaren vant prisen Human Rights in Cinema på Istanbul Internasjonale Filmfestival i 2019.

I denne norske klassikeren, signert Wam & Vennerød, møter vi tre 68’er-familier som realiserer drømmen om å flytte sammen i kollektiv. En drøm, som i møte med 70-tallets gryende individualisme, er i ferd med å briste.

Tre ektepar og deres fem barn, flytter sammen i et gammelt trehus. I kraft av deres livslange vennskap og brennende idealisme, har de drømt om Drømmeslottet i evigheter. Likevel, hvor godt kjenner de egentlig hverandre? Kollektivets første år under samme tak går mot slutten. En selvsagt anledning for et større kalas. Kommer virkeligheten til å innhente dem når rusen har lagt seg?

Drømmeslottet er en av Wam & Vennerød mest kjente filmer. Filmen er en del av triologien Sangen om den knuste drømmen, en trilogi som tar for seg 60-, 70- og 80-tallets samfunnsånd. Dens umiskjennelige sjargong og rappe meldinger er sitérbare, underholdende og interessante som artifakter fra en svunnen tid. Filmen byr også på et stjernelag av norske skuespillere, og et soundtrack signert Svein Gundersen, Trygve Hoff, Jørn Hoel og Sissel Kyrkjebø.

DRØMMESLOTTET
DRØMMESLOTTET
Norge 1986
Regi: Petter Vennerød, Svend Wam
Medv: Øyvin Berven, Birgitte Victoria Svendsen, Lasse Lindtner, Mari Maurstad, Petter Vennerød
Spilletid: 90 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Norsk. Utekstet
Omtale: Cornelius Dolmseth
Bilde: Nasjonalbiblioteket

Trivia
Svein Gundersen komponerte låta «Har en drøm» til filmen. Jørn Hoels fremførelse ble hans store gjennombrudd.

En kald vinter i Oslo blir veiarbeideren Anders kalt inn til avhør etter at øyenvitner har sett ham i området der to voldtekter er begått. Anders hevder sin uskyld, og vi følger hans ferd gjennom rettssystemet, fra rettsmøter til fengselsopphold og venting på å få saken tatt opp for domstolen. Dette er en film om hvordan skjebner berøres av slike hendelser, fra ofre til siktede og alle rundt dem.

Anja Breiens debutfilm, som hun selv kaller Tilfellet Anders, er en sterk film med en særegen struktur. Den begynner med begge endene, og fortellingen fletter seg sammen mot midten, som dermed blir filmens slutt. Filmen omhandler spørsmål om skyld, og gjennom nærmest dokumentariske segmenter gir den et innblikk i hvordan det er å være et menneske som blir sendt gjennom en slik prosess. Anders’ forsvarsadvokat er spilt av juristen Olav Hestenes som vokste opp i Tromsø, og han bidrar til at rettsprosessen føles naturlig i all sin knugende umenneskelighet.

TILFELLET ANDERS
VOLDTEKT
Norge 1971
Regi: Anja Breien
Medv: Anne Marie Ottersen, Erik Øksnes, Katja Medbøe, Kjell Stormoen, Liv Thorsen
Spilletid: 93 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Norsk. Utekstet
Omtale: Kjetil Almås
Bilde: Nasjonalbiblioteket

Trivia
Filmen ble vist på Cannes-festivalens sideprogram «Quinzaine».

Den unge politikerspiren Roar markerer seg i AUF som en uredd og radikal stemme, og lanseres fort som en lederkandidat i ungdomspartiet. På vei mot toppen slites Roar mellom sin personlige overbevisning og politisk makt, og ytterligere intriger oppstår når Roar oppdager at ungdomspartiet i en mottar store pengesummer fra en organisasjon sponset av CIA.

Kronprinsen var Pål Bang-Hansens sjette, og siste film som regissør. Filmen var svært kontroversiell i sin samtid grunnet åpenbare paralleller mellom Roar og AUFs tidligere leder, Ola Teigen, og den store skandalen som partiet opplevde i slutten av hans tid som formann. Flere prominente Arbeiderpartipolitikere uttalte seg særs negativt om prosjektet, og Bang-Hansen mente selv at han ble presset ut av norsk filmindustri grunnet filmens kontroversielle innhold, og det er mange som er enig med han i det. Selv om dette var slutten på Bang-Hansens tid bak kamera, var rollen som Roar faktisk starten på Bjørn Sundquists fantastiske karriere.

Kronprinsen har aldri blitt utgitt på noe fysisk format i Norge, men vi har gleden av å vise denne glemte perlen i norsk filmhistorie som skildrer et av Arbeiderpartiets åpne sår som formet ungdomspartiet i flere tiår, og muligens den ypperste filmen i Bang-Hansens filmografi.

KRONPRINSEN
KRONPRINSEN
Norge 1979
Regi: Pål Bang-Hansen
Medv: Bjørn Sundquist, Trini Lund, Bjørn Floberg, Hallvard Lydvo, Sverre Anker Ousdal
Spilletid: 95 min
Aldersgrense: 12 år
Språk: Norsk. Utekstet
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen
Bilde: Nasjonalbiblioteket

Trivia
Den kritiske brodden mot Arbeiderpartiet traff en nerve, og dette ble Bang-Hansens siste film.

I Albert Pyuns andre cyborgfilm møter vi den utbrente cyborgpolitimannen Alex Raine fra LA. Plottet tar oss gjennom en rekke heseblesende actionsekvenser og forvirrende dialog, alle relatert til temaet cyborgs and technology.

«He knows the answer, but he doesn’t know the question», lyder det i filmens trailer. Utsagnet er dog vanskelig å knytte til filmens handling. Hvem kan egentlig skrive et sammendrag av filmen Nemesis? Filmen byr på skuddvekslinger, matrixklær fra år 7 f.t.M. hopping i tid, kickboxing, double crossing, Shang Tsung fra Mortal Kombat, cyborgs og man vs the machine. Filmen forsøker å reise det evige, filosofiske spørsmålet «Hva gjør et menneske til et menneske?». Et spørsmål som aldri blir forsøkt besvart.

Men selv om Nemesis er langt unna Oscarstatuetter, gullpalmen og sendetid på tv, er filmen særdeles underholdende. Et eklektisk rollegalleri, et manus fullt av løse tråder, storslåtte eksplosjoner og en ubestemmelig handling gjør at Nemesis fungerer nærmest som en dekonstruert, cinematisk virkelighet. En avbildning av 80-tallets filmatiske trender, skrudd sammen av mennesker som har misforstått og elsket dem samtidig. Filmen er forøvrig en del av Pyuns cyborg-triologi, som bl.a. har hatt Jean-Claude Van Damme og Rutger Hauer som hovedrolleinnehavere.

NEMESIS
NEMESIS
USA 1992
Regi: Albert Pyun
Medv: Olivier Gruner, Tim Thomerson, Cary-Hiroyuki Tagawa, Brion James, Deborah Shelton
Spilletid: 95 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Engelsk tekst
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
Nemesis har fått fire oppfølgere. 

Skotsk, udødelig hovedperson spilt av fransk fyr, egyptisk, dødelig mentor spilt av skotsk legende, og den onde Kurgan fra Russland. Hva mer skal til for å skape den ultimate filmen? Soundtrack av Queen, en handling satt til flere århundre og spørsmålet «Vil han våge å elske igjen?»

I denne klassiske fantasyfilmen møter vi Connor MacLeod som, etter å ha falt i kamp mot den onde Kurgan, oppdager at han er udødelig. Sean Connerys gestaltning, Ramirez fra Egypt, dukker så opp for å lære ham å leve med sin udødelighet. Handlingen tar oss fra MacLeods liv i det skotske høylandet til 80-tallets New York. MacLeods sverd ligger alltid i trenchcoatens innerlomme i denne ambisiøse actionfilmen. En film som prøver å stille spørsmålet «Who wants to live forever?» med blandet hell.

Filmen tar pulsen på 80-tallets uredde oppfinnsomhet, og kan ses på som et uungåelig klimaks av tiårets fantasybølge. Sean Connery og Clancy Browns solide rolleprestasjoner spilles godt opp av hovedrolleinnehaver Christopher Lambert, hvis fremtoning er særs karismatisk i kraft av å være særdeles ukarismatisk. Queen serverer oss noen av sin katalogs mest populære sanger, deriblant «A kind of magic» og «Who wants to live forever?». Hvis det er én ting som kan sies om Highlander, er det at det bare kan være én.

HIGHLANDER
HIGHLANDER
Storbritannia 1986
Regi: Russell Mulcahy
Medv: Christopher Lambert, Roxanne Hart, Clancy Brown, Sean Connery
Spilletid: 111 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Cornelius Dolmseth

Trivia
Queens «A kind of magic» er skrevet med utgangspunkt i manuset til Highlander. Filmen har også flere oppfølgere, deriblant flere tv-serier. Highlander II: The Quickening er forkastet fra seriens kanon.

Sean Connery vandret videre til det neste mot slutten av 2020 - 90 år gammel. Bak seg hadde han litt av en karriere, men et av de særerere valgene han gjorde var Zardoz.

Etter Bond-filmene slet Connery med å få roller fordi alle så ham som James Bond, noe filmskaper John Boorman så sitt snitt til å utnytte. Boorman hadde lenge jobbet med en adapsjon av Ringenes Herre som aldri ble noe av, og bestemte seg for å lage Zardoz i stedet. Han fikk skrapet sammen én million dollar og tilbød Connery tjue prosent av budsjettet i lønn. Manuset til Boorman var i tillegg et vilt post-apokalyptisk scifi-epos hvor et barbarfolk tilber en steingud ved navn Zardoz som har kreftene til å enten drepe eller gi evig liv, og som i åpningscenen deklarerer: «The gun is good! The penis is evil!». Man skulle tro disse faktorene ville gi Sean Connery kalde føtter, men tøffingen tenkte at denne filmen ville nok ville fri ham fra Bond-stempelet og takket ja.

Om filmen egenhendig kvittet Connery med Bond-stempelet er nok dessverre ikke sant. Filmen ble ingen stor suksess i sin samtid og spilte bare inn litt over budsjettet, men har med årene blitt en kultklassiker, og promobildet av Sean Connery i rød truse-bandolier med revolver i en ørken er nok det første folk tenker på om de kjenner og hører navnet Zardoz.

ZARDOZ
ZARDOZ
Storbritannia/USA 1974
Regi: John Boorman
Medv: Sean Connery, Charlotte Rampling, Sara Kestelman, John Alderton
Spilletid: 105 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Espen Olaisen

Trivia
For å holde kostnadene nede tilbød Sean Connery å bruke egen bil. Storstilt, tenkte Boorman, før Connery la til han da kunne få halvparten av pengene satt av til sjåfør.

Ridley Scotts mesterverk fra 1982 tar sted i futuristiske Los Angeles i 2019, med enorme skyskrapere, flyvende biler og gigantiske reklameskjermer. Politimann Rick Deckard (Harrison Ford) sin jobb er å kvitte seg med overflødige androider i dette dystopiske samfunnet. Han er en “blade runner”. Han får i oppdrag å terminere en gruppe androider som ha flyktet fra en koloni i verdensrommet og kommet til jorden for å prøve å leve som mennesker.

Androider er genetisk konstruerte maskiner som skal se og virke som mennesker. «More human than human is our motto» (Tyrell Corporation). De får fire års levetid før de skal utryddes, fordi etter dette kan de begynne å utvikle følelser. Et gjennomgående tema i Blade Runner er menneskelighet. Hva vil det si å ha sjel? Å være menneske? Hva skiller oss fra dem?

Scotts adaptasjon av Philip K. Dicks roman Do Androids Dream of Electric Sheep? tar for seg en tematikk like relevant i dag som da den kom ut. Med teknologiens enorme framskritt og tempo, hvem vet hvordan vårt samfunn kommer til å utvikle seg? Ridley Scotts Blade Runner er en visuell nytelse og en av sci-fi-sjangerens beste filmer, en spenningsfylt, filosofisk og fascinerende film som alle bør få med seg!

BLADE RUNNER - THE FINAL CUT
BLADE RUNNER - THE FINAL CUT
USA 1982
Regi: Ridley Scott
Medv: Harrison Ford, Rutger Hauer, Sean Young, Edward James Olmos
Spilletid: 117 min
Aldersgrense: 15 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Isak F. Krogstad

Trivia
Siden den første utgivelsen av Blade Runner fra 1982 er det kommet hele syv (!) versjoner. I 2017 kom oppfølgeren Blade Runner 2049 med Ryan Gosling i hovedrollen.

Erik Blomberg skrev og regisserte denne vakre filmen, og ga kona (Mirjami Kuosmanen) hovedrollen som Pirita, en ung kvinne som ikke vet at hun er datter av en heks. Hun gifter seg med reingjeteren Aslak (Kalervo Nissilä), men blir stadig mindre fornøyd med at han er borte i lange perioder. Hun oppsøker en lokal sjaman, og av ham får hun en kjærlighetseliksir som skal gjøre henne uimotståelig for alle menn, men bare om hun ofrer det første levende vesenet hun ser på vei hjem.

Den Hvite Renen er en stemningsfull skrekkfilm som blander elementer av heksekunst, vampyrer og lykantropi. Filmen ble spilt inn i Lapplands snølandskap, som strekker seg ut i det uendelige i alle retninger. Den sort-hvite cinematografien er fantastisk, og Kuosmanens skuespillerinnsats er virkelig en fryd.

DEN HVITE RENEN
VALKOINEN PEURA
Finland 1952
Regi: Erik Blomberg
Medv: Mirjami Kuosmanen, Kalervo Nissilä, Åke Lindman, Arvo Lehesmaa
Spilletid: 68 min
Aldersgrense: 7 år
Språk: Finsk. Engelsk tekst
Omtale: Kjetil Almås

Trivia
Filmen vant prisen for beste eventyrfilm i Cannes i 1953.

Værmannen Phil hater Groundhog Day. Hvert år tvinges han til å dekke denne markeringen i Punxsutawney, og han bruker hvert øyeblikk han er i byen til å vise sin avsky. Phils eneste mål er å fortest mulig komme seg tilbake til Pittsburgh, men en snøstorm stikker kjepper i hjulene, og han tvinges til å bli i byen til neste morgen. Men morgendagen kommer aldri, og plutselig er hver dag Groundhog Day.

Groundhog Day var ikke den første filmen som tok i bruk time loop-formatet, men den satt definitivt standarden for alle filmer som har brukt elementet siden. Filmens unike sammensmelting av studiokomediens sentimentaliteter og eksistensielle spørsmål har gjort det til en moderne komiklassiker. Begrepet Groundhog Day har i tillegg blitt synonymt med en monoton og repetitiv hverdag, og Phils ekstraordinære situasjon har aldri føltes mer gjenkjennelig enn i måneder med karanteneregler og hjemmekontor.

Til tross for filmens ikonstatus var det en vanskelig innspilling, og det ble det siste av de mange samarbeidene mellom Harold Ramis og Bill Murray, som knapt snakket igjen før Ramis’ død i 2014. Deres samarbeider ga oss klassikere som Ghostbusters, Caddyshack og ikke minst Groundhog Day. Dette er en film for alle som har sittet i stua si siden mars og ønsker å bryte ut av monotonien.

EN NY DAG TRUER
GROUNDHOG DAY
USA 1993
Regi: Harold Ramis
Medv: Bill Murray, Andie MacDowell, Chris Elliott
Spilletid: 101 min
Aldersgrense: 9 år
Språk: Engelsk. Norsk tekst
Omtale: Carl Arne Løchen Arnesen

Trivia
Bill Murray ble bitt av murmeldyret to ganger, og måtte ta sprøyter mot rabies.

I anledning årets digitale utgave av Tromsø International Film Festival, arrangerer Tromsø Filmklubb en digital filmquiz.

Samle ditt digitale drømmelag, spiss din faktasamling og konkurrer om heder og ære i denne "Once in a lifetime"-erfaringen.

Vi gleder oss til å lage digital stemning!

Maks 6 stk. pr lag.