En komet fra Hestehodetåken i stjernebildet Orion treffer jorden, og med seg har den en blindpassasjer: en mikroskopisk, sulten livsform. På jorden finner livsformen en rik kilde til næring i menneskelig forurensning, men disse matvanene skaper et gigantisk, giftig, syresvettende monster, den ufyselige Hedorah. Når monsteret angriper en oljetanker, blir menneskeheten endelig klar over dets heslige eksistens. For å ta knekken på et monster, finnes det kun én fornuftig løsning: send inn et enda større og sterkere monster, Godzilla!

Den ellevte Godzilla-filmen har nådd kultstatus av flere grunner: Både fordi dette er den eneste av filmene hvor Godzilla kan bruke laserstråle-pusten sin til å propellere seg selv bakover, altså fly, men ikke minst fordi det underliggende temaet skiller seg såpass ut i monsterfilmsammenheng: miljøkamp. Taglines som «Out of Pollution’s Depth’s It Slithers! Breathing Poison ... Leaving a wake of deadly slime ... Destroying all in its path!», og denne som går rett på sak: «Our environment is doomed!», viser at regissør Yoshimitsu Banno var tidlig ute med å sette miljøsaken i fokus på det store lerretet. Om ikke det var nok, får vi også servert herlig merkelig og psykedelisk 70-talls monsterslåssing. For en kombo! Så gjenstår det bare å se om Godzilla faktisk har det som skal til for å redde både verden og miljøet.

“It probably came from a sticky, dark planet far, far away. Now go to sleep.”

GODZILLA VS. HEDORAH
GOJIRA TAI HEDORA
Japan 1971
Regi: Yoshimitsu Banno, Ishirô Honda
Medv: Toshie Kimura, Akira Yamauchi, Hiroyuki Kawase
Spilletid: 82 min
Språk: Japansk (engelsk tekst)
Aldersgrense: 12 år
Omtale: Rikke Bjørnsdatter Harr Dybdahl

Trivia
Regissør Yoshimitsu Banno skal ha planlagt en oppfølger satt til Afrika, men produsent Tomoyuki Tanaka skal visstnok ha vært misfornøyd med filmen og igangsatte heller arbeidet på Jun Fukudas Godzilla vs. Gigan.